Berlin 11.02.10

Etter en usedvanlig trivelig onsdagskveld med våre gjester Richard og Hanne, satset vi stort på å være turister i Tysklands hovedstad i dag.  Da vi gikk opp ved Potsdamer Platz, ble vi imponert over arkitekturen som ble sponset av verdens største merkevarer. Hakeslepp! Ferden videre i streng kulde førte oss over til Hildes ønske om et besøk i Neue Nationalgalerie.  Først trodde vi at bygget var stengt, men synet av to museumsvoktere ( nei, jeg tenker ikke på interne diskusjoner i forskjellige fora) ga oss tillit til at vi var velkomne. Inn gikk vi, og vi trodde ikke vi så noen kunst. Se på bildene og døm selv. Hva er kunst? Stingel ønsker med dette verket å kommenter funksjonalismens strenge form med å kontrastere et gulvteppe med orientalskinspirerte motiver og en gedigen lysekrone. Hva er kommunikasjon? Hva er metakommunikasjon? Er et kunstverk autonomt?
"Im strengen Helldunkel, das Stingel für den Teppischboden wählte, assoziiert man das Aufeinandertreffen, sich Abgrenzen und wieder Zusammenkommen der Kulturen", Berliner Zeitungen, Nr 35.

Etterpå gikk vi på det jødiske museet. En moderne og stoooor utstilling. Imponerende arkitektur!  Inntrykket er blandet. Du må investere tid for å få noe ut av det hele. Slik er det jo også i vår moderne tid da alt er tilgjengelig. Du må velge ut noe; jobbe og investere tid for å få noe ut av det. Dannelse i moderne tid er ikke enkelt...

Fant en koselig italiensk restaurant like ved  inngangsdøra. Siciliansk familiebedrift, store tallerkener og alle stappmette for en skamfull penge. Hyggelig.