torsdag 3. juni 2010

Punktum 2.juni

Reisen er over når man kommer i land.
Vi ankom Kristiansand onsdag 2.juni og setter dermed strek for en utrolig fin reise!
Og ettersom marsipanklumpene var med da startskuddet gikk, passer det godt at de også får sette punktum på bloggen vår.


Her er Andreas og Nicolay i Roma-skjortene sine.
Heia Roma! Heia Italia!!!!

tirsdag 1. juni 2010

På tur heim...., tirsdag 1.juni

Deilig sommervær på hjemtur, blå himmel og strålende sol.
Hele Danmark var gul, knallgul, av rapsblomster denne junidagen.
Hirtshals er  på en måte som Fauske; et par rundkjøringer ( og  for Hirtshals' del en fergekai). Etter en byvandring blant særs velpleide - uten å være særlig fine - hus med hager, ( for øvrig et helt stille og tomt bo-område),  dro vi ned i gågata som førte ned til havnen. Koselig på sett og vis, hvis man liker dårlige butikker med helt irrellevante varer, men puben vi fant til slutt nede ved havnen  som hadde svært god mat ( ikke trad.  italiensk!). Vi fant det svært relevant å smake fisk etter mange ( gode - må sies) måltider med pasta og kjøtt. Noe av det beste vi fikk i Italia var jo faktisk pasta med  skjell...
Nå er det Facebook og nøtter på hotellrommet som gjelder. Gleder oss til å se familien i Kristiansand i morgen. (Men jeg tenker nå på hva slags bunnsmøring jeg skal bruke på båten, og hva slag nummer  på rubbesandpapiret jeg skal bruke og slikt noe..;)



Hirtshals, ettermiddag: Oh, hvor det er deiligt med danske smørrebrød og en lille en!


mandag 31. mai 2010

På tur heim..., mandag 31.mai

Skikkelig sommer i Tyrol da vi starta "hjemmefra" i morrest.
Virkelig spektakulært vakkert.



De italienske Alpene rundt omkring overalt.
Snart kjører vi gjennom Brennerpasset.


Innsbruck, Ich will dich lassen.


Nei, ikke fottball, øl og hornmusikk i dag, no vill vi heim!

Kjapp hjemmelaga lunsj i bilen rett utenfor Munchen.


Lyder kjent, Hilde vil heim :)


Endelig kveld i stua! Vi rakk fram til Hannover før det ble mørkt.

søndag 30. mai 2010

Predazzo, Val di Fiemme, søndag 30. mai


Hjemturen har begynt, det merkes. Hilde kan bli ferdig i dag, men uansett drar vi herfra i morgen midt på dagen. La ut kartet med reiseruta vår for moro skyld. Håper i det minste å komme til Hannover i morgen. Helst skulle vi ha kommet lenger for å få med oss noen timer i en hyggelig dansk by i nærheten av Hirtshals. Ferga går 2. juni klokka 12.15.
Vi bor på 1300 meters høyde og i dag ble vi møtt av regn og skyer som lå nede på husene; en veldig kontrast til Camerino. Vi bor i et tospråklig område, tysk og italiensk på alle skilt. Leiligheten er helt ok og veldig billig, bare 120 € for tre netter.  Nede i sentrum har de en utrolig flott matbutikk; skulle ikke forundre meg om vi fyller taxfreekvota med amaroneviner i morgen før avreise.




 Vi tok en liten søndagstur i ettermiddag for å kikke litt. Vi ble noe forundret over alle hotellene som var her og som faktisk er under bygging. Årsaken er at vi faktisk er i Val di Fiemme som skal arrangere VM  på ski i 2013. Ikke rart det bygges...





lørdag 29. mai 2010

fredag 28. mai 2010

Camerino, fredag 28.mai


Vårt fantastiske vertskap, Anna og Sidney!


Så er dagene talte her i Camerino også.....
For meg har denne uken bestått i lesing og skriving av semesteroppgaven min, avløst av deilige pauser i en paradisisk hage med fikentrær, epler, kirsebær og mye, mye annet. Selvsagt har vi ikke blitt fristet, slik våre første foreldre ble (ja, jeg er helt DER enda!, midt i Skapelsesberetningen!), til det er det for tidlig i sesongen. Været har vært fantastisk, mellom 25 – 27 grader og et lett vinddrag, som bare har pirret neseborene med deilige dufter fra hagens urter, roser, appelsinblomster og annet eksotisk vi ikke kjenner navnene på.
Den utrolig kunnskapsrike og morsomme professor Higgins har holdt Thomas med selskap, ofte over et glass vin selvsagt, og jeg har hørt både latter og alvorlig prat i løpet av de sju dagene vi har tilbragt her. Professorens professorkone er verdens søteste og har bekymret seg over min isolerte innetilværelse og over at vi ikke har vist noen åpenbar interesse over å utforske Camerinos kulturelle skatter, men vår agenda har vært en annen denne uken. Det er så morsomt å erfare at alder faktisk ikke spiller noen rolle. Vårt fantastiske vertskap er begge over 70 år og det var full klaff i kommunikasjonen fra dag en. De har begge vært aktive i kulturlivet her ( og i sitt tidligere liv i det engelske kommunistpartiet) og har satt spor etter seg både ved å arrangere lokale mysteriespill og ved å avholde internasjonale konferanser i tilknytning til disse. Vi har hørt eventyrlige historier fra deres liv, og jeg bøyer meg i støvet!!!
Nå lengter vi imidlertid voldsomt nordover og til å bruke kroppene våre i noe praktisk og skapende arbeid igjen. «Casa, dolce casa», sier jeg bare. «Hjem, kjære hjem».
I morgen kjører vi litt nord for Gardasjøen og høyt til fjells i «tyroller-land», 1300 m.o.h. Så blir det Brennerpasset på tirsdag og vi regner med å ankomme Kristiansand onsdag ettermiddag. Blir litt rart å høre norsk igjen.....

Noen bilder fra vår paradisiske hage....



I gjesteboken fant vi denne morsomme tolkningen av Benson, eventyrblandingen som ble verdens herligste bikkje! Vi falt for denne og for turisten fra Norwich som kom på denne ideen;)

onsdag 26. mai 2010

Camerino, 26.5

Hah! Jeg tok meg et velfortjent bad i kveld, deilig!hilde

Vi er kommet frem til onsdag, og i dag fikk vi bekreftet booking av vår siste destinasjon i Italia - Trentino, et lite sted nord for Trento. Det blir tyrolerhus på 1300 meters høyde og garantert rolig. Egentlig bare en times kjøring før Brennerpasset, tror jeg. Vi prøver på denne måten å dele opp turen nordover så det ikke skal bli for lange strekninger. Det blir garantert langt nok; ferga fra Hirtshals går klokka 12.15  den 2. juni.

Selv om været lokker på et bad, har ingen av oss brukt bassenget som først ble klargjort i går. Sola må bruke noen dager på å varme opp vannet; til den tid så har vi nok reist.  Bikkja Benson er et hyggelig innslag her. Skulle gjerne ha hatt med den karen hjem; en særdeles heldig krysning mellom den hvite, italienske gjeterhunden og boarder collie.  Den hvite rasen har et utpreget rolig gemytt og har stor selvtillit. Benson har fått fasongen og gemyttet fra denne rasen og fargen fra boarder collie. Deilig med en hund som ikke hopper, biter eller maser noe særlig. Men, han er stooor....

Litt pussig ordning i Italia når det gjelder omplasseringshunder. Om man tar til seg en omstreiferhund eller lignende, får man tett oppfølging av veterinær (ja, nesten ukentlig om man ønsker!) og gratis hundefor i ett år! Kan ikke fri meg fra tanken på at  de er flinkere til å ta vare på bikkjene her enn ganske mange personer vi har observert i ytterste nød.

Dagens historie fra Sidney er om da han var ansvarlig for å etablere et topp moderne teater i bushen i Kenya. Han har doktorgrad i mysteriespill og gjennom sitt arbeid i Afrika i flere år, klarte han å trekke i de riktige finansielle trådene for å etablere et teater som teknisk ikke stod tilbake for noe teater i Europa eller USA. Temmelig science fiction på -70 tallet med dusj i hver garderobe når ingen hus/hytter i nærområdet hadde dette.





tirsdag 25. mai 2010

Camerino, 22.-25. mai

Været har slått til, endelig. Selv om det er noen skyer, så er sola varm og dagene deilige. Hilde viser en imponerende evne til selvdisiplin der hun sitter innendørs med eksamensoppgaven.
I går måtte jeg ta bilen på verksted for å sjekke bremsene etter å ha registrert ulyd etter oppstart fra Roma. Heldigvis viste det seg at bremsene var i toppslag; ingen grunn til bekymring. Lyden må ha vært en stein eller noe slikt som kom opp i hjulet. Tror bilen var i trygge hender med en tidligere formel 1 kjører og hans mekaniker som ansvarlige.

Vertskapet er svært hyggelige og Sidney sier sjelden nei til et glass vin og en prat. Til tross for at han drikker rundt to liter vin om dagen og røyker 30-40 sigaretter, er han tilsynelatende en svært sprek 72-åring. Kanskje det er arbeidet som holder han gående? Tenk at det er mulig å undervise bare 80 timer i året og med så og si ingen tilstedeværelsesplikt ut over dette! Han er godt fornøyd med jobben på universitet her, for øvrig det nest eldste i Europa og med et utrolig slett akademisk rykte...

Ellers forteller han at han har jobbet som ghostwriter; det vil si at han skriver bøker for andre kjente og ukjente personer. Det mest spektakulære i denne sammenhengen er at Saddam Hussein ønsket Sidney skulle skrive hans biografi. Han ble lovet gull og grønne skoger, men dette var under Iran-Irak krigen, så han turte ikke dra inn i krigssonen for å gjøre jobben. Sønnen til Saddam ringte ham personlig og sa at han kunne garantere at det ikke skulle bli sluppet bomber i Sidneys nærvær. Boy George ønsket ham også som ghostwriter, men godtok ikke Sidneys krav til royalties på 50%!
Sjelden man kommer ut for  slke karer som Sidney. Kona Anna underviser i engelsk med spesialitet innen amerkansk litteratur. Koselig  hun også, mn ikke fullt så pratsom som ektemannen. Noen sørger for at ting blir gjort her på gården også:)

To be continued....

lørdag 22. mai 2010

Camerino, 21.-22. mai



Uvant med ringeklokke og vekking litt over åtte, men reisedager krever sin mann. Vi hadde bestilt henteservice i Roma, og en hyggelig, dresskledd moldover stod klar med en ny Mercedes klokken 10.00. Perfekt.
Var litt spent på om bilen vår var like hel etter tre uker i ensomhet på flyplassen, men det var den, heldigvis. Turen til Camerino tok sine fire timer, men ett problem oppstod da vi skulle ringe vertskapet vårt: vi hadde fått et telefonnummer med for få sifre. Hvordan skulle vi få kontaktet dem? Vi hadde ingen adresse, bare et navn. Camerino er en liten universitetsby, så vi klarte etter mye om og men å finne internettkafeen på campus. Hilde måtte som vanlig vise passet sitt for å få tilgang til en av maskinene, men passet (pling!) samtidig på å spørre damen bak skranken om hun visste hvem Sidney Higgins var. Jepp, det gjorde hun; han er professor i engelsk og hun hadde konas hemmelige telefonnummer på sin mobil. Alora,- da var det fikset. Ti minutter senere kom en over måte glad - man blir jo gjerne det av et par Tom Collins under vesten - og distingvert 60- årig herre kjørende med en flott bikkje i baksetet - Benson. (Sidney er en pasjonert røyker - Benson & Hedges, derav navnet...) Ok, vi klarte så vidt å holde følge med avensisen etter herr Higgins på smale og støvete veier der bikkjer, av hittil ikke godkjente stamtavler, utfordret skjebnen med å markere revir foran 1500 kilo metall. Men frem kom vi, og bilder kan dere se nedenfor.





















torsdag 20. mai 2010

Roma, torsdag 20.mai


"Du må gjerne få hele universet, hvis bare jeg får Italia". Giuseppe Verdi.




Siste kveld i Roma og vi spiser på kinesisk restaurant! Roma har vært en storartet opplevelse disse ukene! Så mange hyggelige mennesker, så mye jeg har lært, så mange spennende opplevelser, massevis av gode minner, nydelig og takk!



I morgen reiser vi til Marche-området, der vi skal skrive ferdig oppgavene våre.
Da blir det igjen en liten landsby litt oppi høyden. Stor kontrast til Roma, men sikkert nydelig det også.

Litt vemodig dette her. Fantastiske uker er over og vi har land i sikte......

onsdag 19. mai 2010

Roma, onsdag 19.mai

De gamle romerne elsket vann! De skvulpet og plasket rundt i kalde bad, lunkne bad, varme bad og hete bad, og keiserne i det gamle Roma bygget enorme anlegg, som vi enda i dag ser ruinene av. Romerne skal visstnok ha hatt et større forbruk av vann i romertiden, enn de har i dag. Vann har jo alltid vært en livsnødvendig (!), knapp og dyrebar ressurs, og i Roma rant, piplet, sprutet og fosset vannet overalt. Det gjør det i dag også, i form av alle fontenene, som man finner rundt hvert gatehjørne. Og man kan trygt både vaske seg i og drikke av dette vannet. Her er et lite knippe fontener, som jeg har passert i løpet av disse dagene vi har vandret rundt.

Den største og mest kjente, Fontana de Trevi, er flott, men for å se den skikkelig må man gå tidlig, tidlig på morgenen. Plassen forran fontenen fylles opp av turister allerede fra morgenen av og om kveldene er det umulig og ha noen opplevelse av den i det hele tatt. Men jeg har vært der, for 12 år siden, og kastet mynt i vannet med ryggen mot fontenen, og jeg kom tilbake til Roma! Anita Ekberg har også vært der!





Klipp fra La Dolce Vita: http://www.youtube.com/watch?v=GKN1T3K1idg


Denne rare lille fontenen passerte jeg tilfeldigvis etter en tur til Campo de Fiori. Den ligger i enden av gaten Via Giulia, som er en nydelig renessansegate med kirker og palass fra 1500-tallet.




Oppe ved Quirinalhøyden ligger også de fire fontenene ved kirken S. Carlo alle Quattro Fontane, festet til hvert sitt hjørne av bygninger, i krysset mellom travle gater. I hver fontene er det en tilbakelent guddom. De to mannlige forestiller elveguder og representerer Tiberen og Nilen, mens de kvinnelige representerer styrke og trofasthet og er gudinnene Juno og Diana.



På Piazza Navona ligger kanskje en av de aller flotteste fontenene. Den er tegnet av Bernini og handler også om elver. De fire gigantene representerer de fire elver i de fire verdensdelene, som var kjent på den tida: Ganges, Donau, Nilen og Rio de la Plata. Her er Donau, som strekker hånden opp mot pavens våpenskjold, helt til venstre. Ganges holder en lang åre, mens Nilen skjuler ansiktet med et klede.


Roma, tirsdag 18.mai

Jeg ble så betatt av Berninis nydelige Ludovica Albertonis ekstase at jeg, etter dagens forelesninger og ekskursjon, tok meg en tur opp til en av Romas sju høyder, Quirinalhøyden. Der ligger nemlig flere barokke perler av noen kirker, og i en av dem kan man se den andre og mest berømte av hans ekstatiske kvinner: Den hellige Theresa.
Theresa var en spansk skjønnhet, som levde på 1500-tallet. Hun fikk tidlig massevis av åndelige opplevelser og "syn", og gikk raskt inn i karmelittordenen og ble nonne. Her er hennes egen beskrivelse av det som Bernini tok utgangspunkt i da han laget denne skulpturen i 1646:

"Jeg så en ung, skjønn og lysende engel ved siden av kroppen min. Jeg så at den holdt et langt gullspyd i hånden og ytterst på pilspissen brant det en liten flamme. Engelen boret spydet gang på gang inn i kroppen min og hver gang den ble trukket ut, føltes det som om innvollene mine fulgte med og jeg ble fylt av en brennende kjærlighet til Gud. Smerten var så stor at den fikk meg til å stønne; og likevel var denne heftige smerten så deilig og fylt av sødme, at jeg ikke ønsket å bli kvitt den. Smerten var ikke kroppslig, men åndelig; skjønt kroppen var en del av det hele likevel. Det var et kjærtegn så søtt og det fant sted mellom min sjel og den hellige ånd, og jeg ber til Gud om at den som tror jeg lyver må få oppleve dette selv".



Man kan jo bli litt overveldet av Theresas direkte og tydelige fysiske ekstase. Ikke rart det har vært mange spekulasjoner og fortolkninger av Theresas ansiktsuttrykk, der hun ligger med halvåpen munn og delvis lukkede øyne.....
Vår eminente professor Monsen har ikke særlig sans for barokken. I følge han er det, sitat, "for mye kjøtt og for lite ånd" i denne perioden, men det er det vel ingen som har noe vondt av eller?




Det må jo nødvendigvis bli mye kunsthistorie når jeg lager blogginnlegg fra Roma. Det er tross alt det jeg studerer her akkurat nå, så de av dere som er lei får bare lukke bloggen, for jeg fortsetter fortrøstningsfullt min utlegning!
Etter en flott opplevelse med Theresa, vandret jeg ned mot Quirinalhøyden og gikk forbi den buktende og voldsomme fasaden til S. Carlo alla Quattro Fontane. Den italienske barokken er jo voldsom både innenfor arkitektur, skulptur og maleri. Kirken ligger i et veikryss, som rammes inn av fire fontener, derav navnet.






Det begynte faktisk å bli sen ettermiddag, da jeg kom ned til Piazza del Quirinale, og det aller siste jeg unnet meg denne varme maikvelden var en stor utstilling med Caravaggio, som var satt opp der. Slike muligheter er jeg ikke vant med fra Salten-området, ja, det er vel særdeles sjelden at vi får slike utstillinger til Norge i det hele tatt, så denne måtte jeg bare se!
Caravaggio er jo også en av barokkens store mestere, og jeg er veldig betatt av hans realistiske fortolkninger av bibelske beretninger og hans dramatiske bruk av lys og skygge.
Akkurat dette bildet her, "Måltidet i Emmaus", har jeg snakket om og vist fram til elevene mine i over 20 år nå. Jeg har alltid likt dette bildet veldig godt, og det var ganske spesielt å få se det i virkeligheten. Fantastisk!


I dag ble det bare barokke ting, selv om det slett ikke er det jeg studerer her nede. Det jeg egentlig skal være opptatt av, er jo renessansens monumentalmaleri, men, men...

mandag 17. mai 2010

Roma, 17.mai!

Norges nasjonaldag merkes ikke noe spesielt i Roma dersom man ikke frivillig oppsøker "de riktige miljøene". Alle vi studentene fikk invitasjon til den norske ambassaden i Roma, men jeg takket høflig nei. Vanligvis pleier jeg jo å stikke til fjells eller sjøss denne dagen, og jeg så ingen grunn til å oppsøke pølser, is og hornmusikk denne gangen heller. Skjønt en italiensk iskrem kan det hende det blir, for i dag skinner solen!
Min dag startet derfor uten norske flagg. I stedet ruslet jeg ned til Piazza San Francesco d`Assisi. Der ligger det nemlig en liten barokk kirke og inne i kirken ligger den velsignede enken Ludovica Albertoni begravet. Enda bedre er det at Bernini, Romas største barokkarkitekt og skulptør, fikk oppdraget med å lage en skulptur til alteret i denne edle kvinnens kapell. Dette ble en av de siste skulpturene Bernini laget. Han var 71 år da han startet på Ludovica, som selv døde i 1533. Bernini viser Ludovica i dødsøyeblikket, og han forsøker å forene de fysiske lidelsene med den religiøse ekstasen hun opplever, mens hun venter på å forenes med den hellige ånd.




Bernini fant en syntese av religiøs og sanselig ekstase, på grensen til teologisk pornografi, mener T.B. Eriksen. Og det skal være visst at Ludovicas sanselig ansikt og kroppspråk kan henlede tankene til helt andre typer ekstase ;)



Så får vi se hva mer denne dagen vil bringe. Det er ingen undervisning i dag, naturlig nok.

Har akkurat kommet inn igjen og lest de fryktelige nyhetene om raset i Vefsen. Dette legger nok en demper på 17.maifeiringen for både slekt og venner i Mosjøen.

lørdag 15. mai 2010

Roma, lørdag 15.mai

Etter fire intense studiedager i Firenze (på 3-mannsrom)var det litt godt å komme "hjem" igjen!
Nå har vi byttet leilighet og har kommet helt inn til kjernen av det gamle Roma. Det sparer meg for 3 timer på buss i stampende trafikkaos, til og fra instituttet, hver dag. Vi bor midt i Trastevere, "på den andre siden av Tiberen", og en liten spasertur på 10 minutter bringer meg til instituttet. Trastevere er opprinnelig et arbeiderstrøk, som fremdeles har beholdt sine labyrinter av smale brosteinsbelagte gater og smug. Her kan man enda finne små verksteder der instrumentmakere og skreddere utfører sine håndverk. Kafeer og restauranter er det nok av i umiddelbar nærhet, men dere har vel skjønt av Thomas sine matfokuserte innlegg at vi lager mesteparten av maten selv :)




Som sagt, vi bor midt i smørøyet, og fra den livlige gata, Via de Scala, låser vi opp en stor jernport for å komme inn i bakgården vår. Her er det grønt og trivelig og med små skulpturer og relieffer på veggene. Dessuten dufter det sinnsykt godt fra en av de små restaurantene, som åpner døra inn til kjøkkenet mot bakgården vår, mmmm...
Vi bor inn der den røde pila peker.



Leiligheta er kjempeflott og stor! Ingen fare for innbrudd med tykke jerngitter forran vinduene og tre solide låser på innsiden av den blå ytterdøra vår, som dere ser. Dessuten ligger leiligheta i tredje etasje. Kjøkken, stue, soverom og bad i friske, flotte farger.
Jeg har funnet meg godt til rette på arbeidsplassen min allerede :)




I morgen tenker vi å innvitere noen av medstudentene mine på lunsj her.
Ha ei fin helg!

tirsdag 11. mai 2010

Roma, 11. mai













Tidlig frokost på Hilde i dag. Hun skulle rekke toget til Firenze 07.45, så hun brukte kvelden i går på å pakke, både til Firenzeturen og å pakke ned alt sitt til boligbytte. Det er nemlig slik at jeg må ta alt stæsjet vårt i taxi på fredag da vi skal bytte leilighet. Hilde kommer ikke tilbake før på fredag kveld. Hun mente for øvrig det var et tøft program som venter i byen hun nå har vært i fem ganger på 18 måneder(!), men hun så selvsagt frem til forelesninger. Vet også hun gleder seg til å komme til en mer sentral leilighet i Trastevere, tett på gamlebyen i Roma.

Værmeldingen på bloggen melder generelt dårligere vær enn det vi faktisk har. Så, nok en dag med noe skyer og mye sol,- lummert. Skriver dette i skumringa på terrassen, og som dere alle vet er denne tiden på døgnet helt suveren, et lys som slår det meste.
Jeg strever med oppgaven min, men tror jeg gjorde en god jobb i dag og fant et par nøkler til å løse den. Ikke vant til å skrive essay på denne måten, men man er jo aldri for gammel til å lære;)

 Skrev i går at dere skulle få en pølseoppskrift som dere bør prøve ut. I motsetning til den forrige, er denne mer i tråd med pølsene vi får her nede, antar jeg. ( Her kunne jeg selvsagt skrive at hvis ikke,  var det bare pølsevev - eller pølseweb he, he...)
Italienske pølser med bønnesalat  er dagens oppskrift, og det litt fiffige her er at du bruker aluminiumsfolie i stedet for naturtarm. Dere får en italiensk grillkveld på 50 minutter. Legg merke til bruken av friske urter. Jeg ville personlig ha lagt til 100 g finhakket fennikel og tre teskjeer fennikelfrø (knust). Men, som det står i den forrige oppskriften jeg la ut: - man er simpelthen forpliktet til å prøve ut sine egne oppskrifter. Yes, we can!