Camerino, 21.-22. mai

Uvant med ringeklokke og vekking litt over åtte, men reisedager krever sin mann. Vi hadde bestilt henteservice i Roma, og en hyggelig, dresskledd moldover stod klar med en ny Mercedes klokken 10.00. Perfekt.
Var litt spent på om bilen vår var like hel etter tre uker i ensomhet på flyplassen, men det var den, heldigvis. Turen til Camerino tok sine fire timer, men ett problem oppstod da vi skulle ringe vertskapet vårt: vi hadde fått et telefonnummer med for få sifre. Hvordan skulle vi få kontaktet dem? Vi hadde ingen adresse, bare et navn. Camerino er en liten universitetsby, så vi klarte etter mye om og men å finne internettkafeen på campus. Hilde måtte som vanlig vise passet sitt for å få tilgang til en av maskinene, men passet (pling!) samtidig på å spørre damen bak skranken om hun visste hvem Sidney Higgins var. Jepp, det gjorde hun; han er professor i engelsk og hun hadde konas hemmelige telefonnummer på sin mobil. Alora,- da var det fikset. Ti minutter senere kom en over måte glad - man blir jo gjerne det av et par Tom Collins under vesten - og distingvert 60- årig herre kjørende med en flott bikkje i baksetet - Benson. (Sidney er en pasjonert røyker - Benson & Hedges, derav navnet...) Ok, vi klarte så vidt å holde følge med avensisen etter herr Higgins på smale og støvete veier der bikkjer, av hittil ikke godkjente stamtavler, utfordret skjebnen med å markere revir foran 1500 kilo metall. Men frem kom vi, og bilder kan dere se nedenfor.