Sciacca, onsdag 31. mars

En fin og solrik dag med utflukt til Caltabellotta etter en herlig pasta. Vi brukte vel mye tid i sentrum i går på å finne en fiskehandler, men etter en snau time fant vi en. Her kjøpte vi en ferdig miks av forskjellig blekksprut, hvit fisk, diverse skjell, reker og kreps. Dette ble til en sjømatpasta i dag med en knallgod tomatsaus med mye hvitløk, chili og bladpersille. Vi ønsket å besøke Caltabellotti på grunn av den fantastiske utsikten som er anbefalt i guiden. En halvtimes kjøretur opp på ca 950 meter over havet og mange trappetrinn senere, ble belønnet med en flott utsikt over dette området.

Her er dagens film, med tekst og regi av Vie:
http://www.youtube.com/watch?v=nY-lejG0e98

I dag måtte vi bare ha italiensk iskrem! Vi dro inn på vår lokale gelateria og fikk prøvesmake mange av herlighetene. Tror markjordbærsorbeten og kirsebærisen fikk flest stemmer i dag. Hvorfor får vi ikke slik is andre steder? Fire doble is kostet bare 6 euro... Ingen av oss prøvde sitronsorbeten, men denne klassikeren skal inntaes i Erice,- vårt neste stoppested i morgen. Hilde og Ane tar bussen klokken 10.00, for ellers blir det ikke plass i bilen. Vi har for øvrig bodd svært bra i Sciacca.

Sciacca, tirsdag 30.mars

Oh, salighet og glede, nå er jentene våre kommet til Sicilia!
Ingen solstråler varmer en mammas hjerte mer enn gode blikk fra hennes barn!
Her spiser vi en deilig frokost før dagens utflukt.

I dag dro vi til Agrigento og Valle dei Templi (Templenes dal). Det ligger ca 5 mil øst for Sciacca.
Valle dei Templi er også en del av det tidligere stor-Hellas, fra rundt 600-400 f.Kr.
Her finnes ruiner av en hel oldtidsby, med restene av et av verdens største Zevstempel, pluss templer både for Zevs hustru Hera, Herakles og underverdenenens guddommer, som Demeter og Persefone m.fl.

Her er et fantastisk godt bevart tempel fra ca 430 f.Kr.
Det er nok så godt bevart fordi det ble delvis ombygget til kirke 600 år etter Kristus.

Dette oliventreet var nok ikke like gammelt, som tempelet ovenfor, men skikkelig rynkete var det likevel.

Men mandleblomstene er helt "nyfødte" og blomstrer på bar kvist. Vakre blomster og vakkert barn!

Valle dei Templi med utsikt mot Agrigento i bakgrunnen.

Jentene samlet!

Det var også en flott kunstutstilling med verker av italienske samtidskunstnere midt inne på området.
Billedkunsten var inne i en gammel villa, mens morsomme og tankevekkende skulptuer var spredt mellom tempelruinene og inne i selve templene også.

Koboltblå pus hever seg glatt over tusenårs alvorstynget tempelarkitektur!

Godmodig konge på haugen. Lar seg ikke affektere av hverken Zevs eller Herakles.

Lordag 27.mars

Det var litt rart aa ta farvel med Cefalu; vi var begynt aa blitt glad i denne byen som er liten nok til aa vaere intim,  og samtidig stor nok til aa by paa det vi hadde behov for. Den foerste timen forloep greit med autostrada og god fart. Etter hvert ble vi foert ut paa mer landlige veier, for aa si det saann. Da vi kom inn i en liten by, sa jeg til Hilde at det var alltid morsomt og fargerikt aa kjoere gjennom disse landsbyene. Det skulle jeg aldri ha sagt. Vi ble foert inn paa en blindvei som viste seg aa vaere enveiskjoert! Da vi skulle kjoere tilbake ( etter flere forsoek, men det kom alltid biler i mot - og det aa rygge med en svaer Avensis i disse gatene der annenhver liten Fiat har tatt for seg av asfalten i rikt monn, er ikke enkelt), foerte Grete oss opp en forferdelig bratt og trang bakke. Selvsagt maatte vi stoppe fordi en Fiat stod i veien. Kona til eieren ropte paa gubben, som stilte seg elegant opp for aa foere oss forbi. Men denne gangen sa jeg rolig "no,no", og far tok tenning saa det holdt, men maatte sette seg inn i Puntoen for aa kjoere litt videre opp i bakken. Han var dritforbanna, men jeg stod paa mitt. Har laert meg en del nyttig kroppsspraak og mimikk som kommuniserer godt her soer;)
 Vi kom etterhvert til Corleone. Stedet er kjent for mange som mafiabossenes plass, men boendene har etterhvert ( sammen med staten) gaat mot mafiaen og soerget for kooperativer i disse utrolige frodige omraadene. Vi hadde planlagt et besoek til et utsalg som gaar for aa selge verdens beste ferske pasta. Utrolig nok glemte vi det av da vi var i Corleone:( Ikke visste vi at mange nordboere drar til Corleone for aa gifte seg. Det faar da vaere maate paa aa romantisere denne kriminaliteten...  Linken nedenfor har vi tatt med som en hyllest til Marlon Brando; han som skapte forestillingen om mafiabossen for oss nordboere foer "Sopranoes" skjemte oss bort med dagens myter om mafiaen i USA.

http://www.youtube.com/watch?v=zljh-RA7dB0

Vel. Etter Corleone skulle Grete etter alle solemerker ( og dem er det aapenbart mange av!) foere oss sikkert til Sciacca, men denne gangen ble vi foert paa ville veier. Vi burde jo ant lunta i og med at det var null trafikk og veistandarden ble gradvis daarligere. Vi kjoerte forbi smaa landsbyer, eller bare husklynger, og veiene ble naa saa daarlige at vi til slutt maatte snu. Vi har ikke bilder av veien der 1/3 del var rast ut...

Ok, det her ser jo helt greit ut, men...

...og fint og frodig er det jo...

...men her maatte vi gi tapt. Da det skrapa i baannpanna, forstod vi at vi bare maatte snu. Hva kunne ikke ligge foran oss? Og ikke en bil hadde vi sett siste femogfoerti... Glad det var lyst og midt paa dagen...

Tror ikke de skarpe steinene og hoydene kommer godt nok fram her paa disse bildene.

Anyways, vi kom etter hvert frem til Sciacca og ble innlosjert i en veldig trivelig leilighet med egen hage. Paa kvelden stakk vi innom det naermeste hotellet for en matbit. Stort sett har vi nesten vaert alene paa spisestedene saa langt paa denne reisen, men ikke i gaar. Vi var de foerste til aa bestille mat, men saa kom det horder med familier som hevet stoynivaaet til noe vi antok maatte sammenlignes med Holmenkollbroelet! Folkelig, frodig og forunderlig underholdende for oss nordboere, som ikke er vant til italenernes folkesport - aa spise ute med hele familien fra spedbarn til oldinger som aktoerer. Vi fryda oss stort!

Sciacca, 28.mars

Sciacca, som ligger paa soerkysten av Sicilia, ligger midt i et omraade med idylliske fiskelandsbyer, ruiner av gamle greske byer, skimrende olivenlunder og frodige frukthager.
Da vi vandret gatelangs i dag, skjoente vi fort hvorfor guiden vaar understreket den blomstrende keramikkindustrien i byen, for her er det virkelig et mangfold av ulike haandverks-bedrifter, som produserer varer av ymse slag.
Ellers er nok dette en by og et omraade, som er saerlig kjent for sine helsebringene termer.
Sciaccas kilder og gjoermebad, rike paa mineraler, er blant verdens mest attraktive, leser vi. Og det ligger virkelig et praktfullt bade- og kursted rett her nede. Vi faar kikke naermere paa det naar jentene kommer.
Vi bor foroevrig fint til, med flott utsikt over landskapet, vi begynner aa bli bortskjemt med det!


Her er noen bilder fra leiligheten og "det groenne rommet".
Pascal, vaar vertsmor, har nok latt sine "fransk-provencialske" roetter faa litt spillerom i utformingen av interioeret. Veldig rustikt og trivelig!
Her vasker Thomas opp. Rett til venstre for han er peisen (med grill), der vi i kveld skal teste "Polla alla Diavola", djevelsk kylling, stekt paa gloedende kull.


Et lite glimt inn i den bittelille stua vaar. Litt sjarmerende? Blomstene er plukket i hagen vaar.
Paa loftet er soverommene og badet.

Denne helga har det vaert salg av flettede palmeblader overalt i byen, og siden det er palmesoendag i dag, maatte vi jo tilbringe litt tid i "Palmehagen". Vi har tilgang paa et flott groent rom med palmer, blomster, bibliotek, kaffe, te og datamaskin med nettforbindelse, saa her sitter jeg og skriver naa.
Siden de ikke har vaare tre siste bokstaver i alfabetet paa tastaturet, blir det litt mye aa, oe og ae :)

Og i morgen kommer jentene vaare!!!!

Cefalu, 26.mars

Ruslet rundt og samlet noen blomster i ettermiddag.

Cefalu, 25.mars

Cefalu, opprinnelig en liten fiskelandsby, men nå vel så mye en attraktiv ferieby for solhungrige turister, ble opprinnelig grunnlagt av grekerne, drøyt 500 år f.Kr., leser vi.
Man merker ikke mye til "Magna Graecia" (Stor-Hellas), bortsett fra at det ligger noen rester etter et tempel dedikert til Diana oppe på klippen til høyre for Thomas.
Heldigvis merker man heller ikke så mye til turismen når man reiser på denne årstida. Vi har stort sett både strandpromenaden og sandstrendene helt for oss selv. Bak Thomas ses gamlebyen med de to tårnene på katedralen.


Ja, det er pittoreskt og vakkert. Her ligger fiskebåtene klare.
Høyt oppe i åsen der bak, bor vi.

Ikke lett å ta seg til land i dette kvasse farvannet, men rett rundt hjørnet strekker deilige strender seg ut.

Her er katedralen, som den normanniske grev Roger 2. lot bygge i 1131 e.Kr.
Han var så lykkelig over å unnslippe en storm på kysten utenfor Cefalu, så da han kom i land satte han sporenstreks i gang med byggingen. Hva sicilianerne måtte mene om det, skrives det ingenting om....
Katedralen har i alle fall et typisk normannisk eksteriør med sine to høye tårn og et noe festningsaktig "ansikt" mot oss, som (mer eller mindre) ydmykt nærmer oss.

Da er det anderledes inne i kirken. Der er det ikke mye normannisk preg, nei. Greven fikk inn de dyktigste bysantinske mosaikkmakere, som gjorde koret om til en eneste stor juvel av glitrende stener og glass. Kristus Pantocrator (den allmektige) skuer ned på oss og det er bare å slå øynene ned...
Da er det litt av en befrielse å etterpå vandre gatelangs og oppleve de små, private husalterne. Der kan folk klistre opp små votivgaver, som disse søte små stjernene i sølvpapir.

Etterpå bar det rett opp i åskammen og hjem.
Til lunsj i dag hadde hadde vi marinert ferske ansjosfileter i sitron og chili. Olivenolje, pluss masse frisk persille og rå løk til. Agurkurt vokser vill her, og det er bare å plukke de nydelige blå blomstene og spre dem på fatet til pynt eller putte dem i salater, nam, nam!
Til dessert kom noen av de lokale med sicilianske "pompelmo", som smakte som søte grapefrukt.

Cefalu 24. mars

Våre rutiner begynner å sette seg. Hilde står gjerne opp med sola når den begynner å varme, og jeg trasker inn på kjøkkenet en time senere. Først må været vurderes,- er det sol? Stort sett kan Hilde svare bekreftende på det. Deretter lunter jeg gjerne tilbake til senga for å sjekke hva som er nytt i verden. En snau halvtime senere kommer Hilde inn med en kopp kaffe på senga. Helt konge!(Her må jeg tilskynde at jeg har oppgaver med te/kaffekopper senere på døgnet.) Noe senere, avhengig av vær og føreforhold, trer jeg inn i dagen for å drikke litt mer kaffe - som gjerne inntaes på et sted hvor jeg finner morgensol. Hilde har da allerede lest pensum så svetten skvetter i et par timer. Frokost er ( som dere sikkert forstår) noe vi sjelden eller aldri deler på denne turen. Hilde spiser gjerne et par timer før "Nitimen"! Dette er min kulinariske start på dagen: to "loff"skiver med pesto, Parmaskinke(eller annet godt kjøttpålegg), vårløk og tomat. Nykverna salt og pepper. Kokte egg. Alternativt er det stekte egg med følge av pancetta (italiensk bacon - ingen over,- jo, kanskje den røkte utgaven),tomat og en ostebit av typen peccorino (en salt og frisk fåreost som passer til temmelig mye - vanedannende!). Vårløken her,- eller det de kaller "salatløken", er god. Da har jeg ikke sagt for mye.

Etter hvert har vi brukt mindre tid i restaurantene og mer tid i matbutikkene. Gleden ved å handle inn råvarer vi ikke har mulighet til å få hjemme er nesten ubeskrivelig. Våre to hovedkilder for oppskrifter er "Smaken av Toscana" av Maxine Clark og "Jamie's Italy". I dag var det mitt ansvar for å lage middag, og valget falt på - calamari in padello con limone e pangrattato ( pannestekt blekksprut med sitroner og pangrattato). Pangrattato er gammalt, oppskjært brød. Dette steikes i seks spiseskjeer olivenolje med seks hvitkløkskløfter og en rød, finhakket chili. Wow, dette er jo bare godt aleine! Blekkspruten stekes bare ett minutt på hver side ( i mange småbiter, vel og merke)sammen med tynne sitronskiver. Salt og pepper og bladpersille. Salat til og kald hvitvin.
Hva er det Jamie sier? Happy days..

Fiskedisken på supermarcado her i Cefalu hadde ikke særlig stort utvalg i dag, men de hadde fersk blekksprut og ansjos, fileterte. De siste måtte vi jo bare også ha. I morgen til lunch blir det - acciughe o alici al lomone e pereonico - ansjos marinert i sitron og chili. Dette skal drysses med vårløk, olivenolje, salt og pepper.

På tur til Sicilia, 23.mars

Turen fra Tropea til Cefalu, Sicilia, tok rundt 4 timer.
Vi kjørte gjennom vennlige landskapsformer og trafikken var snill.


Sørover langs leia ble det dyrket appelsiner i mengder.

Vi legger fra kai i Villa S. Giovanni.

Midt utpå får vi øye på denne "karen". Sjekk navnet!

Thomas mente det kanskje kunne være en av de gamle Bastøy-ferjene, som hadde havna her nede.

Her ankommer vi havnebyen Messina på Sicilia.
Et lite(!) cruise-skip lå til kai.

Vi kjørte langs kysten, nord på Sicilia, med Cefalu som mål.
Denne lille byen ligger bare en halvtime fra Palermo.

Utsikt fra vårt kjøkkenvindu ned på Cefalu.
Det blir spennende å utforske omgivelsene i morra!

Tropea 22.mars

Morgentrimmen :)
Og lenke direkte til youtube, fordi blogg-formatet kutter høyre del av filmen.

Tropea 21. mars

Vi har hatt late dager her i Tropea. Ingen kirker eller andre gamle steiner som må besøkes;) Vi trives med å bruke langsom tid på terrassen, rusle rolig i svært romantiske bydeler og handle ukjent mat. Det siste elementet førte til dagens middag, en særs spesiell rett, som vi nok aldri vil treffe på igjen. Ikke fordi at vi ikke ønsker å spise denne retten igjen, men fordi råvaren er helt unik. Som kanskje noen av dere vet, så er undertegnede - jeg må jo skrive Thomas her, for vi undertegner jo ikke noen av innleggene våre - litt interessert i fisking;) Tropea har flere velassorterte fiskehandlere, og jeg blir som en guttunge som opplever verden med nye øyne ( så for meg moren min og meg på Johnsens Delikatesser i Horten i begynnelsen av 60- tallet), når jeg går inn i disse butikkene. I dag er det søndag, og ikke mange butikker er åpne, men fiskehandlerne selger. Men, til forskjell fra fiskehandlere andre plasser jeg har vært, har gutta bak disken skamvett nok til bare å fallby ferske varer. (I går formiddag hadde de lader med fisk!) I dag var det fire muller, tre andre karer og en grå haug - ett eller annet. Vet ikke hvordan det er med dere, men jeg føler meg rimelig forpliktet til å kjøpe noe i en butikk der jeg har vært før. Og med svært begrenset italiensk glossar innebygd, følte jeg at jeg måtte kjøpe noe av far da han spurte om jeg skulle ha mezzo chilo av det grå udefinerbare. Vel, jeg er jo en fyr som prøver å unngå konflikter, ubehageligheter - og ikke minst pinlige situasjoner - , så jeg nikker energisk - si, mezzo chilo. ( Hva jeg gjorde i byen klokka 10 på søndag morgen? Jo, jeg skulle jo skifte dekk, må vite, men gutta på gomestiaren hadde sagt lunedi - mandag! På tide å lære seg ukedagene på italiensk...) Tilbake i leiligheten lurte jeg på hva jeg egentlig hadde kjøpt. Var det fisk, eller var det blekksprut? Nå ler selvsagt mange av dere hjemme som fisker, men her i området er det rundt 600 forskjellige fiskeslag! Ok, det som lå i min handlepose var definitivt ikke torsk. Jeg måtte oppsøke lokal ekspertise, og Christian stod i solveggen og pusset mur. Han fortalte meg at det jeg hadde kjøpt var en lokal fisk - ninata - som bare befant seg i Tropeas farvann, og som bare ble fanget på denne tiden av året. Rimelig eksklusivt, spør du meg. Eiendomsmegleren ropte på mamma, og for å gjøre historien kort, ble retten laget av "mamma" mens jeg stod og så på. Hun forklarte inngående at vi først måtte ha olivenolje, hvitløk, basilikum, oregano i en gryte - salt, men ikke pepper - og deretter ninata. Dette surra på svak varme i ti minutter. Fingerspråk, stoccafisso, fotografering og felles interesse for mat utfylte pausene. Et gyllent øyeblikk! En time senere kommer "mamma" tassende opp til oss på soltaket for å gi oss en gryte med blekksprut - både dyret og kokevannet var helt svart. Bare se på bildene...

Ane sin bursdag! 21.mars

I dag er det Ane sin bursdag.
Gratulerer så masse, kjære Ane!
Du får et lite sitronbilde, som jeg tegna i går ettermiddag.
Det kan kanskje friske deg litt opp etter festen i går?
Vi gleder oss til vi sees om litt over en uke!!!

Klem fra mamma og pappa

Tropea 21.mars

SITRONER...

Jeg tenkte jeg måtte si noen ord om sitroner.
Jeg har jo skjønt at sitroner en en del av Italias "gull", og at de bruker dem i ulike typer mat og drikke, f.eks. den berømte Limoncelloen. Men dess lenger sør vi kommer, dess stoltere er de av sine sitroner, og for hver ny plass vi ankommer så hevder de å ha de største, flotteste og mest aromatiske i hele Italia.
Og jeg må si sitronene ansporer både til kulinariske, litterære og visuelle opplevelser, og så dufter de jo så ubeskrivelig godt! Og for noen farger det er på dem!!!

Fra Pablo Nerudas "Ode to a Lemon", leser vi at han hyller denne fruktens innhold som "den mest intense av alle naturens safter, unik, levende, konsentrert, født fra den kjølige, friske sitronen". Ikke dårlig! Og i går kveld lå vi på senga og så "Il Postino", oh! for noen lykkelige dager!!! ( Trond ringte selvsagt midt i romantikken ;))

Forledendag fikk vi disse hjemmebakte, lokale spesialitetene hos vår "mamma".
De var selvsagt fylt med frisk, deilig sitronkrem, mmmm....



Vi laga selv en deilig kapers- og sitronsaus, som passer godt til fisk eller kokte egg.
Den anbefales på det varmeste!

KAPERS OG SITRONSAUS
1 stor italiensk sitron (saften av..., og gjerne litt raspet skall)
120 g kapers
6 saltede ansjosfileter
1 hvitløksfedd
olivenolje
Bare mos alle faste ingredienser i en mixer og spe med olje og sitronsaft til passe konsistens, NYT!!!

Det er så deilig temperatur og lys her nede nå og så velsignet stille (nesten ingen turister enda), og jeg bare måtte tegne noen av disse fantastiske fruktene, som egentlig har sin opprinnelse lenger øst (Kina og India).

Tropea 20. mars

Føler det er vanlig og hjemmehyggelig lørdag formiddag i dag. Vertskapet forsyner oss med en rask, trådløs internettforbindelse , og jeg nyter Finn Bjelke og PopQuiz på soltaket- uten at det bufrer! Tror det blir varmt i dag...

Vi dro fra Norge med piggfrie vinterdekk, og nå er tiden moden for dekkskifte i Tropea. Vi regner nemlig ikke med flere snøbyger i Italia. Utstyrt med nedskrevet dekkdimensjon og siste testrapport fra NAF, dro jeg ned på dekkbutikken. Var glad jeg slapp å mime 205 x 55 R16 og Hankook Ventus Prime. Fyren kunne jo selvsagt ikke et ord engelsk, men det ordnet seg og jeg fikk en timeavtale. Når jeg skal dit? Jo, i morgen, søndag klokken 10.00!

Det er valgkamp i Italia. Det høres! Valgmøter høres ut som gladiatorkamper, og biler med svære høyttalere på taket, blåser ut budskap (og ørevoks) til Pavarottis største hit. Det sies at italienere ikke er veldig engasjert i politikk.Mulig det, men støynivået er det i hvert fall ikke noe å si på.

Hilde er  kommet godt i gang med sine ferierutiner som blant annet den daglige løpeturen på formiddagen.  Hun forteller at de innfødte peker og ler når de ser henne puste og pese i gatene. Rare greier, gitt;)
 

I kveld skal vi på stedets fine sjømatrestaurant nede ved sjøen.  Gleder oss.

Tropea 18. mars

I dag har det vært en deilig dag. Vi nyter finværet på takterassen, og har en flott utsikt over havet. Antydning til solbrenthet på torsoen.  Da solen gikk ned, dro vi ned til byen og kjøpte inn til middag og frokost til i morgen. I kveld fant vi en fiskehandler med dekorative hjerteskjell. Er ikke disse flotte?

Olivenolje, hvitløk, litt chili, hvithvin og stangselleri ble surret i noen minutter før godt moste tomater fikk havne i kjelen. Skjell oppi litt seinere; surra godt under lokk. Avrent pasta ( penne) klar til å trekke til seg godsakene opp i gryta litt seinere. Masse bladpersille. Nykverna pepper og salt, brød til å duppe i kraften. Dette ble godt;)

På tur til Tropea 16.mars

På tur helt ned i tåspissen av støvelen, dro vi innom Paestum, litt sør for Amalfikysten.Paestum ble grunnlagt av grekerne, rundt 600 år f.Kr. og her finnes noen av de best bevarte greske templene av denne årgangen. Det var fint for meg å få oppleve, som aldri har sett noen greske templer "in sutu" før!
Nedenfor Poseidontempelet fra rundt 450 år f.Kr.

Her er Heratempelet, det aller eldste, fra det 6.århundre f.Kr.
Kraftige søyleskaft og enorme dimensjoner!
Jeg husker jeg leste en kunsthistorikers beskrivelse av dette tempelet for noen år siden, der han sier noe sånt som at "man kan formelig høre steinens stønning, under den tunge vekt den bærer på sine skuldre".

Etter Paestum bar det innover og oppover i det sørlige Italia.
Ganske høyt til fjells gjennom regionene Campania og Basilicata.
Rart med disse fargerike fjellandsbyene...
Husene klynger seg sammen, som for å varme seg på hverandre :)


I de ville fjell- og skogsområdene skal det visstnok bo både ulver og bjørner, ifølge guiden vår.
Bjørn i Italia? Det var nytt for oss.
Ville fjell var det i alle fall og temperaturen sank rett ned, til noen få grader over null.
Og selvsagt ble det vinterlig igjen!

Vi kom til Tropea tidlig på ettermiddagen og fant kjapt fram til leiligheten.
Dessverre viste det seg at vi hadde vært litt uheldig denne gangen.
Leiligheten var ny og fin, men lå midt i en betongblokk, med utsikt mot en annen betongblokk, den var iskald, deprimerende og strømmen kom og gikk hele tiden.
Vi frøys oss gjennom en natt, men neste dag fikk vi ordna oss et nytt sted å bo.

Oioioi! for et himmelrike vi nå er kommet til, og det til en mye rimeligere pris enn betongblokka.
Her har vi panoramautsikt ut over det Tyrrenske hav og sol fra tidlig om morgenen til tidlig kveld. Og jeg har fått eget sitrontre i hagen min, som jeg bare kan forsyne meg av!
Lykke!