Ravenna var omtrent som Trond Berg Eriksen utlegger: rimelig avslappet og stylet by som byr på mosaikk som tar pusten fra deg. Må tilstå at jeg vurderte å la Hilde ta ansvaret for turistløypa denne gangen etter virkelig å ha fått ferten av en god leseropplevelse i Sebalds Austerlitz. Ansporet av en slags refleks av dannelse, lot jeg likevel Hilde få følge til San Vitale og Galla Placidias kapell. Jeg angrer ikke; dette er noe av det flotteste jeg har sett på turen. Fargene på bildene rettferdiggjør definitivt ikke det vi så. Kunstinteressert eller ikke, dette var spektakulært! Takk til Hilde; jeg er heldig som har en kunsthistoriker med på turen, mm... Nevnte jeg besøket av Dantes grav i kapellet inntil kirken S. Francesco? Stusselige saker til slik en størrelse å være.
Da vi kom hjem i ettermiddag fant vi parkeringsplass i nærheten av leiligheten. Jepp, slik føles det å vinne i Lotto! Ribollitaen vi laget i går var deilig, men - som dere alle vet med supper og fårikål og slikt - så ble denne rene grønnsaksretten moden og balansert ( det var flott,---ja). Vi har jo grønnsaksupper hjemme som er deilige, men denne er litt annerledes fordi ingrediensene får steke/koke seg inn i olivenolje, hvitløk og kraft i lag på lag. Dessuten er chiliens løft deilig når det er kaldt. Tror også noe av hemmeligheten er at det skal koke lenge på svak varme. Går det an å kose seg selv om det er snø ute? Ja, vi mener det. Bestemt! Har brukt noe av tiden her på å booke resten av ferien vår; her gjelder det å være tidlig ute. Vi skal være lenge i Toscana etter Siciliaoppholdet i påsken. Deretter skal vi ta en tur i høyden til Carunchio med sine 1200 (?) innbyggere. Vi trives godt i byene, men lange opphold i det ekte, uberørte Italia er alltid en vinner. Vårt opphold i Piemonte snakker vi ofte om. Tror vi har noen tips til de av dere som ønsker å dra hit eller dit...
Alabastvinduer. Det er ikke ofte vi ser slike.
Hvor ser vi slike gateskilt? Jo, i Ravenna.
Her er Dante som ble fordrevet fra Firenze. Han levde sine siste 19 år i Ravenna. Myndighetene i Firenze forstod etter hvert at denne karen ikke var en døgnflue, og lovte at de skulle sørge for lampeolje til flammen i kapellet for all tid. Dette var i 1321, men ingen flamme var synlig for oss i dag. Slik er det vel ofte i politikken, er det ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar