Cefalu, 25.mars

Cefalu, opprinnelig en liten fiskelandsby, men nå vel så mye en attraktiv ferieby for solhungrige turister, ble opprinnelig grunnlagt av grekerne, drøyt 500 år f.Kr., leser vi.
Man merker ikke mye til "Magna Graecia" (Stor-Hellas), bortsett fra at det ligger noen rester etter et tempel dedikert til Diana oppe på klippen til høyre for Thomas.
Heldigvis merker man heller ikke så mye til turismen når man reiser på denne årstida. Vi har stort sett både strandpromenaden og sandstrendene helt for oss selv. Bak Thomas ses gamlebyen med de to tårnene på katedralen.


Ja, det er pittoreskt og vakkert. Her ligger fiskebåtene klare.
Høyt oppe i åsen der bak, bor vi.

Ikke lett å ta seg til land i dette kvasse farvannet, men rett rundt hjørnet strekker deilige strender seg ut.

Her er katedralen, som den normanniske grev Roger 2. lot bygge i 1131 e.Kr.
Han var så lykkelig over å unnslippe en storm på kysten utenfor Cefalu, så da han kom i land satte han sporenstreks i gang med byggingen. Hva sicilianerne måtte mene om det, skrives det ingenting om....
Katedralen har i alle fall et typisk normannisk eksteriør med sine to høye tårn og et noe festningsaktig "ansikt" mot oss, som (mer eller mindre) ydmykt nærmer oss.

Da er det anderledes inne i kirken. Der er det ikke mye normannisk preg, nei. Greven fikk inn de dyktigste bysantinske mosaikkmakere, som gjorde koret om til en eneste stor juvel av glitrende stener og glass. Kristus Pantocrator (den allmektige) skuer ned på oss og det er bare å slå øynene ned...
Da er det litt av en befrielse å etterpå vandre gatelangs og oppleve de små, private husalterne. Der kan folk klistre opp små votivgaver, som disse søte små stjernene i sølvpapir.

Etterpå bar det rett opp i åskammen og hjem.
Til lunsj i dag hadde hadde vi marinert ferske ansjosfileter i sitron og chili. Olivenolje, pluss masse frisk persille og rå løk til. Agurkurt vokser vill her, og det er bare å plukke de nydelige blå blomstene og spre dem på fatet til pynt eller putte dem i salater, nam, nam!
Til dessert kom noen av de lokale med sicilianske "pompelmo", som smakte som søte grapefrukt.