Hvem har hørt om Carunchio før? Ikke vi i alle fall! Slik går det til når man reiser litt på lykke og fromme og bare har lyst til å oppleve forskjellige deler av Italia :) Men takket være tilfeldigheter og flaks, har vi funnet «vår italienske landsby».
Carunchio ligger i regionen Molise, som henger sammen med Abruzzo. Dette blir sørøst for Roma. Faktisk er det kortere til Napoli enn det er til Roma herfra.
I denne knøttlille landsbyen bor det bare rundt 800 innbyggere, og de er slett ikke vant til turister, men alle er veldig hyggelige likevel. Folk vinker og smiler og hilser og forsøker å være hjelpsomme på italiensk hele tiden. Det engelske paret vi leier hos brøt opp fra et stressende liv i Derby, England, for å gi seg selv en ny og bedre sjanse her. De ville ha ro og tid i sine liv. Og ro og tid er nettopp det man finner i Carunchio. De eneste lydene vi hører når vi åpner vinduene, er duene som kurrer, hønene som kakler og kirkeklokka, som slår innimellom. Av og til hører vi selvsagt litt lavmælt snakk på italiensk, men ellers er dette en fredelig plett, hvor man ikke kan annet enn å føle en stor indre ro og harmoni. Og det passer oss i grunnen fint for her skal vi være en uke og skrive på oppgavene våre, før vi drar til Roma 1.mai.
Vår italienske landsby. Vi bor nesten helt oppe ved kirken.
Utsikt over hustak, grønne koller og i det fjerne Appenninene (fjellmassivet der bjørnene holder til).
På trappa utenfor leiligheten vår.
Thomas i nabolaget.
På vår «byvandring» første dag traff vi på masse hyggelige italienere og denne pussige svensken, som virket noe malplassert, årstiden tatt i betraktning.
En piazza har selvsagt enhver italiensk by, om den er aldri så liten.
Innimellom de gamle murhusene med sine ensartede, men likevel vakre valører, finnes også små fargeklatter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar