Erice, torsdag 1.april

Når man kjører inn mot Trapani, ser man en kneisende fjelltopp eller klippe, som reiser seg. Øverst der oppe ligger Erice, der vi tilbragte de siste fire påskedagene. Erice har sine aner helt fra antikken, da byen ble kalt Eryx og var kjent for sitt store Venustempel.
I dag er det ikke mange fastboende der oppe. Ungdommen har flyttet ned til de større byene, og ifølge Sergio (som vi leier hos) er det bare de gamle igjen.


Selv om turisme er blitt hovednæringen, har Erice beholdt mye av sin middelaldersjarm. Her finnes lokale håndverkere, som produserer både keramikk, vevde tepper og deilige søtsaker! Alle bygningene er oppført i en lokal hvit steinsort, og dette gir byen et helhetlig preg. De bratte, og trange!, gatene har en helt spesiell brolegging, som etter hvert har blitt helt blankskurt. Her ville jeg fått problemer dersom jeg hadde tatt på meg «høghælaskoan» mine :) Litt trangt for Thomas å manøvrere Toyotaen i disse gatene, men det gikk bra.

I middelalderen ble Venustempelet erstattet med et normanniske slott, som ligger ytterst på en bratt klippe. Det var skummelt bratt å kikke over kanten enkelte steder.

Også huset vi bodde i hadde tykke murvegger og et gjennomført rustikt interiør.