I dag har vi lyst til å fortelle dere om vertskapet vårt. De heter Caroline og Pino og har tre svært høflige, men ikke underkuede barn. Tvert i mot. Yngste sønn på 11 underholder oss fra tid til annen med å synge høyt og livsbejaende (kan vi kalle det) når han har på seg iPoden; ekstra sterkt og med imponerende innlevelse når han sitter på gressklipperen. Vi forstår at Queens Bohemian Rhapsody er en av favorittene hans for tiden;) Krevende repertoar for de fleste av oss, men for denne karen er Queen - i egne ører - en ren cakewalk.
Caroline og Pino møtte hverandre i Bradford, hun studerte fransk og han jobbet på familiens restaurant. Pinos far flyttet fra Sicilia til Bradford for å gi ungene en bedre mulighet i livet. (Hvorfor da velge Bradford?) Vel, dette paret bestemte seg etter hvert for å flytte fra Englend til Toskana for å unngå britiske årstider ( vel, de har egentlig bare to årstider på øya - våt og mild, og våt og litt mindre mild). Til slutt fant de en overlatt gård nær Cortona som matchet både geografiske ønsker og lommebok. Vi må bare ta av oss hatten (eller det vi ellers måtte ha for hånden) for det arbeidet som er lagt ned siden 1992. De har bøker med bildeserier som gir et godt inntrykk av den lange prossessen fra ruin til det det har blitt i dag. Jeg innrømte for dem at jeg synes de var modige som gikk i gang med dette, men de sa de bare var unge og svært naive. Uansett, dette livsverket hadde ingen trengt å skjemmes over. De har egen olivenlund hvor de produserer sin egen olivenolje (ekstra virgine også, selvfølgelig) for hele året. Vi har prøvd den og den har den typiske pepperaktige smaken som er så vanlig i dette området. Hagen rundt anlegget er utrolig velstelt og er et stort “urtebed”, egentlig. For å skjerme oss fra parkeringsområdet har de en hel hekk med laurbærblad; rosmarinbuskene henger over steingjerdene bortover, og det meste av det matlagingen krever av urter, plukker vi utenfor leiligheten vår. De har selvfølgelig svømmebasseng og flere andre dammer. Morsomt å høre på froskenes kvekking på kveldene. Da er det liv i sivet!
Leiligheten vår er kjempekoselig (helt på nivå med Ken og Belindas i Asti, remember?) og har alt av utstyr du måtte ønske. Vedovnen har jeg snakket om før, og her er det ingen skjulte extras for å vaske klær eller hva det måtte være. Rent og ordentlig på alle måter. Caroline og Pino er utrolig profesjonelle når det gjelder forståelsen av hva vi som gjester ønsker og forventer. Dessuten har de en naturlig britisk høflighet, kombinert med lidenskapen og stoltheten av hva de faktisk kan tilby. Vi har jo ikke nevnt at du kan bestille matkurs med fagfolk, fotturer med pluss pluss over det meste av Toskana og i deler av England (!), de leier inn proffe guider som forelesere til de kulturelle highlights - som det er flust av her i området - og proffe malere som kan veilede amatører og viderekomne som ønsker å fange inn Toskanas natur på canvasen. Som Pino sier: vi blir jo ikke spesielt rike av dette her, men det er en hyggelig livsstil som forhåpentlig gir oss inntekt til å sende ungene på universtitet, når den tid kommer.
Har vi nevnt dyrene på gården? Ja, dere har jo sett bilder av bikkjene, men ikke av kattene, eselet og geita. Veldig hyggelig med hunder, synes nå jeg da. Hilde og jeg har merket oss den hvite og flotte gjeterhunden de har her - toskansk fårehund. Kanskje det blir en sånn kar å se i Tverå og på Sundøya om en tid. Vi får se.
Vi forestiller oss at flere av våre venner kan ha glede av å besøke dette flotte stedet som har så mye å tilby. Ønsker du kulturelle opplevelser, barnevennlige boforhold, matgleder ute av proposjoner, et rolig sted for arbeid og studier eller bare ta det helt med ro en tid, så kan vi trygt anbefale denne gården med et svært hyggelig og hjelpsomt vertskap med britisk flair.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar