Byenes og kunstens dronning, som Trond Berg E. kaller henne, nærmest for et ikon å regne. Vi tok toget fra vår lille landsby for å slippe heftig og ilter latinokjøring i sentrumsnære strøk. Denne risikosporten har vi prøvd før og den er ikke verd svetten, rett og slett. Men Firenze i seg selv er verdt alt man er villig til å ofre for henne, særlig når man ankommer en varm "sommerdag" i siste halvdel av april.
Og ikke før vi hadde hoppet av toget, like ved Santa Maria Novella, så dumpet vi over en utstilling av et par andre ikoner, nemlig Marilyn og La Prima Vera, den ene et 60-talls ikon og den andre nærmest å regne som selve legemliggjørelsen av renessansens skjønnhetsbegrep.
Det er den italienske pop-kunstneren Omar Ronda, som har lekt seg med damene, og som har skapt noen herlige kunstneriske parafraser i plast og glitter. Virkelig forfriskende etter at vi nærmest har vært omgitt av middelalder i bortimot en måned, og vel så det.
Etter å ha løftet hodet et øyeblikk opp mot samtiden, blir man kjapt dratt 500 år tilbake. I Firenze skjer disse tids-skiftene hele tiden. Byen har alt hva et moderne hjerte begjærer, samtidig som historiens brosteiner ligger for ens føtter, så det er bare å tråkke i vei og la det skjer det som skjer! Her er vi midt i hvepsebolet og i Firenzez hjerte: Doumo og Baptisteriet med Ghibertis "Paradisdører", som Michelangelo kalte dem. Nok om det, været er fantastisk og vi er på tur ned til surrealistisk utstilling med Max Ernst, De Chirico og Magritte m.fl
Et av bildene på utstillinga:"The Three Solids", Niklaus Strecklin, 1927
Litt mat og et glass kald hvitvin. Oppsummering av følelser, inntrykk og ikke minst dagens innkjøp i form av 10-12 bøker på Paperback Exchange, snadder!
Og det ble kveld, sola spelia seg i Arno og vi var lykkelige....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar