Cortona, sondag 18.april

Ja, jeg hadde altså tenkt å skrive litt om dette bildet...
For litt over et år siden løp jeg rundt i Firenzes gater og piazzaer, det var vinterferie for oss da, det var begynnelsen av mars, og jeg ville gjerne få med meg mest mulig av all kunsthistorie jeg hadde lest om til da. Det var intenst og hektisk og lett å bli «touched by» alle inntrykk. Det var i grunnen rett før jeg ble rammet av Stendahls-syndrom, en slags delirium, hvis årsak skyldes for mange visuelle og inderlige inntrykk, men jeg slapp unna heldigvis, denne gangen!
Vel, jeg tror det som berget meg ut av knipa var å komme til St. Marco, et kloster litt utenfor turistløypa. Der hadde en av mine favorittmalere fra ung-renessansen malt hver eneste munkecelle med de reneste beretninger, man kan rett og slett ikke unngå å bli grepet av ærligheten og klarheten i dette arbeidet, det er så gripende, det er Fra Angelico og det er bare sjel og renhet!




Og her i Cortona møtte jeg han igjen, en hyggelig overraskelse, jeg visste ikke at han hadde malt her også. I denne «Bebudelsen» deler han bildet inn i tre deler ved hjelp av denne forhallen, som vi ser i perspektiv. På den måten skilles hagen fra engelen, som igjen er adskilt fra Maria. Engelen har akkurat landet, han bøyer hodet litt og er i ferd med å falle på kne foran Maria, i det han fremfører sitt ærend: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!». Vi ser at budskapet strømmer ut av munnen hans i gullskrift. Maria, som sitter på en stol, dekket av et mønstret stoff i gullbrokade, legger andaktsboka fra seg og krysser hendene over brystet, en gest som forteller at hun aksepterer sin skjebne. Hun er nettopp blitt fortalt at hun skal bli gravid og føde et barn, ikke Josefs og ikke hvilket som helst barn heller! Så Maria svarer engelen, i gullskrift skrevet opp ned og baklengs «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg, som du har sagt». Maria sitter under et himmelblått tak, dekket av gullstjerner, et symbol på himmelen, og rett over hodet hennes dukker også den hellige ånd opp i form av en due. Hagen til høyre er et symbol på Marias jomfrudom, en lignende hage kan sees i nesten alle bebudelscener fra denne tida. Hagen illustrerer et vers fra Høysangen: «Min søster og brud er en lukket hage, en lukket hage med forseglet kilde». Fra Angelico har også tatt med en annen hage, Edens hage, for helt oppe til venstre kan vi se et flyktende par kledd i skinnklær (av geiteskinn, visstnok..). Det er Adam og Eva, som kastes ut av paradiset fordi de fikk lyst på epler. I følge apostelen Paulus, er Kristus den andre Adam og Maria er den andre Eva, så disse to scenene henger sammen på flere måter. 
Bildet er stort og malt i sterke, strålende farger. Et spill av fargetoner fra ulike røde fargetoner og rosa til blått og grønt i ulike valører. Og så glitrer det i bladgullet, som er lagt på under malingen en rekke steder.
Oi, oi, dette ble dagens lille kunsthistorieleksjon. Nå får det holde for denne gang :)